 |
 |
 |
 |
| I bilproduserende Tyskland har bilen en naturlig plass også inne på en utdanningsmesse. |
Ønsker flere europeiske studenter
- Deltakelsen på messen er et ledd i et langsiktig arbeid med å rekruttere flere europeiske studenter til Høgskolen, sier leder for Internasjonalt kontor Monica Brobakk. Høgskolen har i dag ca 300 utenlandske studenter, hvorav ca halvparten kommer fra Russland. Deretter følger studenter fra Norden, Asia og Nord-Amerika. - Vi tror det er gode muligheter for å øke andelen av europeiske studenter, både helgradsstudenter og utvekslingsstudenter, men for å lykkes med dette må vi tenke langsiktig og få fram de mange fordelene vi har; blant annet engelskspråklige tilbud, ingen studiegebyrer, godt studiemiljø og god oppfølgning gjennom studiene.
HBO - en av to norske utstillere
Messen hadde en egen internasjonal del, hvor 13 nasjoner var representert. HBO og BI var de eneste norske institusjonene som var representert, mens både Sverige, Danmark, Nederland var godt representert ved flere ulike institusjoner. Totalt var det 335 utstillere og 38.000 besøkende på messen, de fleste i alderen 16-20 år.
Norge - ikke bare ferieland
- Mange av elevene hadde nok ikke tenkt tanken på å studere i Norge, men ble svært positivt overrasket over mulighetene ved HBO, forteller Nina Høiskar. - Både elever og lærere ga uttrykk for at syntes det var bra at norske læresteder var til stede, og de så gjerne at vi var mer aktive i markedsføring av Norge som studieland. Et trettitalls ungdommer skrev seg på liste for å få tilsendt nærmere informasjon om studier og søknadsprosedyre. - En del av disse fullfører imidlertid ikke videregående skole før om ett til to år, så dette er et langsiktig rekrutteringsarbeid, konstaterer Nina.
Biologi, økonomi og sosialt arbeid
Blant HBOs studietilbud var det størst interesse for økonomifag, biologi/havbruk og sosialt arbeid. Pr i dag tilbyr vi engelskspråklig Bachelor i biologi og Bachelor i nordlige studier samt den tverrfakultære Bachelor of Arts. - Selv om vi er en av de få institusjonene i Norge som tilbyr engelskspråklige bachelorgrader, hadde det nok vært en fordel å ha flere å tilby da messen hovedsakelig var for elever i videregående skole, påpeker Ellen. Men, mange så også positivt på muligheten til å ta Norwegian Language og Society for deretter å ta et norskspråklig studium, legger Ellen til.
Foreldrene bestemmer?
Messen var åpen fredag og lørdag, første dag var det hovedsakelig skoleklasser som var på besøk, med sine lærere. Lørdag kom ungdommene sammen med sine foreldre. Tyskland har ingen statlig lånekasse, dvs. det er i all hovedsak foreldrene som finansierer studiene - det betyr nok at de har langt større påvirkning på ungdommenes valg av studier enn tilfellet er i Norge. Da kommer det godt med at mange tyskere har et godt inntrykk av Norge, og kjenner Norge som ferieland.
Kulepenner versus søtsaker
- I tillegg til brosjyrer med informasjon om studier, Høgskolen og "Bodø i vinden"-filmen hadde vi med kulepenner og norske søtsaker som seigmenn og bamsemums som "lokkemiddel", forteller Ellen. - Stor var vår overraskelse over at kulepennene ble revet vekk, mens elevene høflig takket nei eller forsiktig forsynte seg med én seigmann. Slik er det ikke på norske messer ...